Текст песни Koldbrann Atomvinter

På den ytterste dag
på terskelen til det posthume tideverv
er et bud kallet til oppfyllelse
et bud om flammer og kataklysme
når nattens Triumfator stiger ned fra oven

Under en sønderrevet hvelving
skuer vi stjerners fall
mysterier utfoldet i bibelsk skala
Et innerste vesen, slik en perfeksjon
som skrider frem ukjent for nåde

for å ryste den dypeste grunnvoll
for å felle de mektigste av imperier
for å utslette og fornye
for å skjenke til verden

Evig Atomvinter

Årstider skifter
de siste famlende skritt av en døende slekt
Endeløse massegraver
disse isnede sletter under tærede føtter
så øde og sterile

for å påkalle massive ildstormer
for å puste liv i permafrosts Svartvinder
for å legge verden i skygger
for å bryte trellbåndet av Nasareerens piss

Når håpet visner ved den siste korsvei
og dramaets løgner dør for egen gift
hva var hans gull
noensinne verdt?

Et bud ble tilkjennegitt for mang en mannsalder tilbake
hvori det lå skjult en profetisk sannhet
Der de som fryktet den forviste den fra sitt sinn
bar jeg den alltid i meg lik en brennende røst...