Текст песни Dimmu Borgir Sorgens Kammer - Del II

Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg v?re boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig f? lengselens slukket - Etter ? dra

Drakk jeg for meget av livsh?pets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte - Denne d?dsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre ? takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig n?r
Repet strammer rundt min nakke

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre ? takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig n?r
Repet strammer rundt min nakke

Stumme viner kan ei gi tr?st
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte

Denne intense dragning mot d?dens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gr?tkvalt messe-noir
Behersket siden tidens morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre ? takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig n?r
Repet strammer rundt min nakke